Spørsmål

Det har kommet noen spørsmål fra kommende utvekslingsstudenter, og i tilfelle noen flere skulle ramle over bloggen min, så tenkte jeg i hvert fall å svare på dem.

- Var du på utveksling i Nederland for et skoleår?
Nei, klassen min i Norge hadde utveksling med en nederlandsk klasse. De kom en uke til Norge, og vi reiste en uke til Nederland. Det kan ikke sammenlignes med en vanlig utveksling i det hele tatt, men det var fremdeles en utrolig opplevelse.

- Jeg har veldig lyst til å ha en utveksling i Nederland. Vet du om noen utvekslingsorganisasjoner jeg kan se på?
YFU er så vidt jeg vet den eneste organisasjonen som har utveksling til Nederland, med de andre utvekslingsorganisasjonene tilbyr utveksling til mange andre spennende destinasjoner!

- Hvordan var det å stå på flyplassen å ta farvel med foreldre og søsken?
Helt ærlig så klarte jeg ikke helt å tenke på flyplassen, fordi STS hadde klart å gi meg feil billetter så vi var passe stressa. Jeg kan ærlig innrømme at jeg begynte å gråte da Sara (søstra mi på 14år) kom gråtende og ga meg en klem. Det er viktig å tenke på at det ikke er siste gang du skal se dem igjen da. Så klart er det lov itl å være lei seg da man sier hadet, men du får jo se dem igjen om rundt 10mnd! :)

- Savnet du familien din veldig mye de første ukene, eller gikk det bra for deg?
Jeg var så heldig å komme til en familie der jeg følte meg hjemme nesten med en gang, så jeg hadde ikke hjemlengsel i det hele tatt. De første dagene er litt merkelige, og alt er fremmed og rart, men det kommer seg fort, og jeg hadde på ingen måte hjemlengsel :)

- Er det mye fet mat?
JA!!! Her er pizza offisielt en grønsak, og folk her tror at peanutbutter cookies er super sundt, fordi peanut smør er noe av det sunneste du kan spise.

- Er det vanskelig å holde seg sunn?
Altså, du kan ikke reise til USA å forvente og leve som en nordmann. Du reiser til USA for å oppleve kulturen, og det er din jobb og tilpasse seg vertsfamilien, ikke vertsfamiliens jobb å tilpasse seg deg. Når det er sagt så kan du prate med vertsfamilien din om ditt syn på mat, og de vil antageligvis la deg få sunn mat. Du kan ikke forvente at de skal legge om hele dietten sin, eller lage spesielle middager bare til deg, men det å kjøpe inn frukt, grovbrød og slike ting er fullt mulig.

- Synes du at fagene er mye vanskeligere på engelsk?
Altså, det kommer du egentlig fort inn i. I de aller fleste fag er det vokabulær i slutten av boka, hvis ikke er det jo bare å sjekke opp ord du ikke forstår. For meg tok det litt tid i matte, fysikk og kjemi, men bortsett fra det er det ikke noe problem i det hele tatt. Dessuten er de fleste lærerene her forståelsesfulle nok til å ikke slakte deg for gramatikk og stavefeil etc. i begynnelsen. Ikke vær bekymret for fagene, for det kommer etter hvert ;)

Om noen har noen flere spørsmål er det bare og spør i vei :)

På gjensyn

I skrivende øyeblikk er klokka halv tre. Om tre kvarter setter jeg kursen mot Oslo med familien, og klokka 06:55 i morgen står jeg på Grademoen for å møte de andre utvekslingsstudentene. Det å si hadet til familien kommer til å bli tøft. Tøffere enn noe annet jeg noen gang har gjort, men som Kjersti Linn sa "det er ikke egentlig "hadet", det er mer "på gjensyn"" og det er egentlig sant for jeg kommer jo tilbake. Klokka 21:11 (lokal tid) er jeg i Freeland.

En million forskjellige følelser og tanker farer gjennom hodet mitt akkurat nå. Jeg er så utrolig gladtrist! Jeg visste ikke at det gikk an en gang, men det gjør det. Jeg er skikkelig glad, nervøs og trist på en gang. Jeg er mest glad da riktig nok.

SNAKKES I USA!

Mamma, pappa, Sara, Berit og meg

Time to say goodbye

Jeg tror ikke det er mulig å bli vandt til å si hade. Jeg gleder meg jo kjempe masse til USA, men det å si hade til venner og familie er ganske tungt.

I forgårs sa jeg hade til min kusine Eli, som har hjulpet meg, og vært der for meg så utrolig masse den siste måneden. Jeg tviler på at jeg hadde fått kommet meg av gårde uten ho. Så hvis du leser dette: TUSEN TAKK!

I går kom Veronika innom for å si hade. Jeg har gått i klasse med ho i hele år, og vi har gått en del sammen. Vi har fått mange fine minner i løpet av året: skøytebanen, hyttetur til Brokke, besøk fra Nederland, klasseturen til Nederland, båttur, båtvakt og mye mer :)

Jeg og Veronika på vei opp skitrekket på Brokke ("JEG KLARTE D-" BANG! Hahaha <3)

I kveld har jeg sagt hade til de andre, fordi jeg reiser klokka to i morgen, og da har ingen sluttet på skolen enda. For en tårevåt og trist kveld. Men samtidig veldig fin. Jeg vet jo at dere er her da jeg kommer tilbake.

Linda! Jeg kommer til å savne deg :) Min treningsbuddy gjennom hele året. Jeg hadde ikke vært i så langt nær god form uten deg ("KOM IGJEN!! LITT TIL!! DU KLARER DETTE!!"). Du har den herligste latteren! Vi har fått så mange gode minner: Trimit (utallelige ganger), jentekvelder, overnattinger, bursdager, Harry Potter maraton (triatlon! haha :D) og ikke minst en fantastisk sykkeltur på Nelaug og hjem! Det var sommerens fineste tur :)

Fra Nederland.

My supermegafoxyawesome venn Kjersti Linn :D Rare, merkelige, snodige (jada, Linda) og herlige du! Vi har det alltid så utrolig gøy. Kafé besøk, HP, skolen, og mye, mye mer! I løpet av det siste året har jeg blitt så glad i deg. Jeg kommer til å savne AVPM-humoren vår, når alle andre enten ser spørrende ut, eller bare himler med øynene for det de for lengst har gitt opp å skjønne hva vi prater om og hvorfor vi ler (that's absurd).

Breda! :)

Elfi! Vi går laaangt tilbake. Med jiu jitsu, fotball og volleyball. Overnatting hver fredag, og hytteturer til Kyrkjebygheia. Kafé besøk, filmkvelder, jentekvelder og spontanbesøk. Aner ikke hvor mange forskjellige ting vi har gjort sammen. Du har alltid vært der, og jeg kommer til å savne deg noe helt sykt når jeg reiser. Uansett hva slags påfunn vi har er du alltid med: enten det er skiturer hver mandag, lekselesing, chilling på verandaen i sola, båttur, hyttetur, hjemmespa.. Alt egentlig :) Du må være det blideste menneske jeg kjenner, og vi har det alltid utrolig fint sammen (når jeg kommer tilbake: innerste bordet på kafé Jørgensen. It's a date)

Ett av de alt for få bildene som eksisterer av oss. Tror dette er fra en kombinert hjemmespa og lekselesings kveld

Tuppen og Lillemor, Lena. Oss to, gjennom tykt og tynt. Min besteste beste. Jeg er så utrolig glad for at jeg har deg. Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye. Takk og lov for skype. Det har jo alltid vært sånn at jeg har hatt deg å lene meg på i motgang, og nå skal jeg plutselig være helt alene. Det kommer jo helt garantert til å gå fint, men jeg kommer til å savne deg helt ekstremt.

Du och jag

Alle sammen: SKYPE FTW!!! Kommer til å savne dere så utrolig mye hele gjengen. Takk og lov for internett!

- Snakkes :)

VERTSFAMILIE (på ordentlig denne gangen)

Jeg har fått ny vertsfamilie, og kunne ikke ha vært mer fornøyd!


Familien min består av host mom Janel (31 år), host dad Jeff (33 år), host mom's søster Jodi (22 år), og en chocolate lab (som jeg ikke vet navnet på enda). De er en treningsglad familie (de har faktisk treningsrom i kjelleren som de bruker når det er for kaldt til å trene ute), og huset er helt nydelig. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å legge ut noe informasjon eller bilder enda, så venter litt med alle detaljene.

Jeg skal til en liten by som heter Freeland i Michigan. Freeland er i følge host mom mer et rural area enn en by, med sine 5147 innbyggere (wikipedia). Freeland ligger i nærheten av tre relativt store byer, og bare to timer fra Detroit, som er hovedstaden i Michigan.

Min lille by lang nord :)

skal gå på Freeland High School som ligger tre blokker unna huset. Til å være en så liten by så er det en relativt stor skole. Tror det er ca. 800 elever der, noe jeg syntes er helt perfekt. Skolen begynner ikke før 6.september, så jeg kommer heldigvis i tide til skolestart.

Freeland High School

Jeg er så utrolig fornøyd med plasseringen min, men må nesten legge til en ting; jeg fant familie selv, så er egentlig ganske skuffa over STS. Når det er sagt må jeg også si at jeg ikke kunne drømt om en bedre familie. Janel virker super hyggelig (har ikke pratet med de andre enda), og alt virker egentlig akkurat slik jeg har drømt om.

- Snakkes ;D

Falsk alarm...

... STS gjorde en tabbe, og jeg er igjen uten vertsfamilie.

Vertsfamilie

Nå har jeg ENDELIG fått vertsfamilie! :D Jeg er så utrolig letta akkurat nå, det føles ut som om jeg hundre kilo lettere, og om du ser ut av vinduet så kanskje du får øye på meg høyt der oppe svevende på en rosa sky.

Jeg har venta så utrolig lenge på å få denne beskjeden, at det ikke går an å beskrive hvordan jeg føler meg akkurat nå. Når du går sånn og venter, og du vet at nesten alle andre har reist klarer ikke tanker som: "blir det noe av utvekslingen i det hele tatt?" og "er det ingen som vil ha meg?" å holde seg ute av hodet. Det føles så fantastisk!

Jeg skal til en by som heter Holland i Michigan, som ligger ganske langt nord. Jeg forstår veldig godt hvorfor det heter Hollan - stedet har jo til og med en egen tulipan festival! Haha. Holland har ca. 35 000 innbyggere, men det bor en del folk rundt byen også.



Familien min består av Brent og Lynelle, og barna Megan (13), Benjamin (12) og Marissa (10) og en liten hund (som det ikke stod navnet på). Jeg vet ikke så veldig mye om de enda, men ut i fra det lille brevet jeg fikk virket de veldig koselige. Jeg har ikke fått noen bilder av selve familien, men har sett bilder av huset, som virka STORT!

Generelt

I dag er det 29. mai. I går var det akkurat to måneder til STS første avreisedato. Dagene flyr forbi, og sommerferien nærmer seg med stormskritt. Da jeg for første gang tenkte tanken på utveksling virket det som en fjern drøm, nå er det bare to små måneder igjen før jeg planter beina på amerikansk jord. Det kommer stadig små påminnelser som får meg til å innse at to måneder egentlig er fryktelig lite. Det er jo ikke lenge siden begynnelsen av april, men jammen er det ikke to måneder siden allerede.

På bloggene til de som er på utveksling nå har nedtellingen enten begynt, eller så er allerede folk hjemme. Snart skal nest kull på utveksling, og nye blogger bli skrevet. Da er det våre blogger som plutselig er aktuelle, og som garantert blir lest av neste års utvekslingsstudenter. Det er nesten surrealistisk å tenke på.

I følge noen er det nå 1/3 av alle STS studentene som har fått familie, og jeg går og tripper i spenning. Hver gang et ukjent nummer ringer svarer jeg med hjertet i halsen i håp om at det er STS. Både mail og facebook blir også sjekket flere ganger daglig. Det skal jeg ærlig innrømme.

I påskeferien sa jeg hadet til den første av mange jeg forlater i august. Dina, en av mine barndomsvenner, bor nemlig et stykke unna, og fordi vi begge skal jobbe hele sommerferien omtrent, og ho reiser på utveksling til Frankrike får vi ikke truffet hverandre før vi reiser. Det føles egentlig ganske rart å vite at jeg ikke kommer til å se ho igjen på så lenge, og det føles enda rarere å vite at jeg snart må si hade til slekta i Ålesund også. Det å si hadet til folk tror jeg er den eneste negative tingen med det å reise. Et år er jo faktisk ganske lang tid.

For en stund siden var det jo også infomøtet med STS, og jeg kan ikke akkurat si at jeg ble blåst-av-banen imponert, men det var greie to timer. Det var egentlig ikke så veldig mye ny info, men en helt grei gjennomgang av det vi allerede har fått skriftelig på mail.

Her om dagen kjøpte jeg (eller, fikk vel egentlig i bursdagsgave av mamma og pappa heter det vel kanskje) koffert. Det gjorde underverker for denne reise-følelsen. Plutselig føles det så utrolig mye nærmere. Tankene mine kretser stadig inn på pakking, og det føles så mye mer.. virkelig.

Forresten: alle utvekslingsstudenter som reiser med STS skoleåret 11/12, join facebook-gruppa da: http://www.facebook.com/home.php?sk=group_175945109123132


Her diskuteres alt fra statvalg til pakking og forventninger :)

Kentucky, Alabama, Georgia?

Hey there! :)
Akkurat nå kjenner jeg endorfinene løpe sisten rundt i kroppen, og en behagelig tilfredshet har spredd seg i kroppen. Slik blir man etter en kort dag på skolen (tre timer er ikke å forakte), og en tøff treningsøkt. :)
Skolen har virkelg begynt for fullt, det er mye å vende seg til, og jeg finner det utfordrene å skjønne hva hver enkelt lærer forventer.
Jeg beklager forresten at det har gått så lang tid siden forrige blogg innlegg, men jeg har virkelig ikke hatt tid, og livet mitt er ikke så interressant.
Siden forrige gang har jeg vært i bryllup, barnedåp, fått årskort på trimit (elsker det. :D) og egentlig bare hatt det kjempe bra.
Regnet høljer ned utenfor vinduet, og vinden river i trærne. Det er skikkelig deilig å finne fram et ullpledd, tenne i peisen, og en lage en stor kopp med grønn te (ja, jeg har kastet meg på trening + kostholdsbølgen).

Det går bedre med Ronja tror jeg. Det er ikke helt lett å henge med på skolen, eller å finne venner her tror jeg. Man må jo kunne kommunisere sånn nogenlunde, men det blir litt bedre for hver dag. :)

Når det kommer til min utveksling har det også skjedd litt, riktignok ikke mye, men nok til en rask oppdatering.
For det første har jeg bestemt meg for statvalg, både av personlige grunner, og fordi det ganske enkelt er de statene jeg har mest lyst til. Statene jeg valgte (man måtte velge tre) er: Kentucky, Alabama og Georgia. Jeg har også fått ordnet pass, så nå er det også i boks. :)

Her kommer det noen bilder fra den siste måneden (igjen, beklager for lite blogging)

Jeg og Lena på en koselig tur til Mærdø :D

Sara, mamma og meg (t.h.) i bunad, bryllupet til Are og AM.

Sara, mamma, Berit og meg i bryllupet.

Meg i bryllupet

Sara og meg i 60års laget til onkel Einar

Meg og Ronja foran slottet. xD

On the way home.

And just like that a dream can be destroyed..

Som dere kanskje skjønner på overskriften har dommen falt, foreldrene talt, eller kall det hva du vil.. Jeg velger å kalle det en knust drøm. Her sitter jeg midt oppi høstens influensa med sår hals, tett nese, lett feber og en enorm skuffelse. Det var jo Australia jeg skulle til! Jeg skulle se kengeruer, koalabjørner, sommer hele året, lære meg å surfe, ta "marine studies" (et fag), dykke og leve livet down under.. Men den gang ei. Jeg kommer sikkert til å få et fantastisk år i USA, men akkurat nå er det virkelig vanskelig å se det positive.. Derfor satt jeg meg ned å lagde en liste, noe som faktisk hjalp.

Positive ting med å reise til USA:

• Lettere å komme tilbake til skolen
• Får bli med til Paris
• Kan bli med på STS campen i New York
• Rekker å spare opp mer sparepenger
• Får oppleve high school livet slik man ser på film
• Koster halvparten så mye som Australia
• Utrolig mye billige greier der (så kan man jo igjen diskutere om dette er en positiv ting.. For lommeboka er det nok definitivt en negativ ting)
• Rekker å bli kjent med folka i 1STTH (klassen) ordentlig

Dette var i hvert fall det jeg ser på som det mest positive med å reise til USA, ikke det at skuffelsen blir så mye mindre, men den blir i det minste lettere å håndtere.

Greit, nok syting fra min side. Neste innlegg blir et ordentlig innlegg (med bilder). :)

Alarm!

Jeg har nå snakket med rådgiveren på skolen min igjen, og det kommer til å bli svært vanskelig å få de karakterene jeg har nå hvis jeg reiser. Dette har mamma og pappa så klart funnet ut, og de krever nå å få snakke med rådgiveren sammen med meg, for å finne ut om det er såpass stor mulighet for at jeg kommer til å droppe veldig i karakterer at det er noe de velger å ikke betale over 100 000,- for. Dermed ser det kanskje ut som om det muligens blir USA, Canada, Irland eller Storbritannia på meg :(
Vi får se, men håper virkelig at ting ordner seg, det er jo Australia jeg har lyst til.

Update

HeiHei! :)

Nå er det en liten stund siden jeg har oppdatert, men er i Spania så dette blir et kort innlegg.

Jeg sjekka mailen min i går og der lå det en mail fra STS og ventet på meg fra STS. Der stod det at søknadspapirene mine hadde blitt sendt avgårde til Australia 25.juni, og nå måtte jeg bare smøre meg med tålmodighet. Med andre ord kommer det ikke til å skje så mye mer framover, og da blir det også ikke spesielt mange fler oppdateringer de neste ukene før Ronja kommer.

Jeg har også kommet inn på Arendal vgs, noe som ikke var en overraskelse, men som var greit å få bekreftet. :)

Til slutt må jeg bare ta med at det nå er 34 dager til Ronja kommer, gleder meg. :D

Detaljer, detaljer

Fikk mail fra STS i går (raskt :o) over ting jeg måtte endre på i søknaden. Det var egentlig bare småting som at bildet mitt var litt for stort og sånt. :P Jaja, uansett - på grunn av det fikk jeg i hvert fall tatt nytt bilde i dag (i riktig størrelse), og i morgen tidlig blir da de siste tingene sendt av gårde.

Andre ting som har skjedd siden forrige innlegg er jo at jeg har fått tilbake engelsk eksamen.. Som gikk over all forventning, :D Jeg kunne knapt tro mine egne øyne når jeg så 6eren som lyste mot meg i blått (var av en eller annen grunn markert med blå markørtusj xD) (I know, I know.. Jeg skryter :P)

Uansett. Jeg har også hatt siste dag på Nedenes skole, noe som er helt ubeskrivelig rart. Jeg sitter her med så blannede følelser som det går an å ha. Jeg føler meg forvirra, glad, trist, letta, nedtrykt og fri - alt på en gang (selv om gladheten og lettelsen har tatt overhånd nå som det er ferie. :D).

Det var egentlig det som har skjedd siden sist, og nå stikker jeg av på ferie til Spania. Gleder meg vilt til cruiset - det blir D-I-G-G! :D

Buenas noches!

- Blogges. ;D

Klasse 10b, avslutningen

Application completed. :D

ENDELIG er jeg ferdig med søknaden. :D
Det tok sin tid, men nå har m&p endelig blitt ferdig medd sitt family letter, og papirene er nå helt klare til å bli sendt videre. Så i morgen skal jeg innom posten, og sende papirene mine inn til STS, også er det bare å vente. :)

Jo, forresten - tusen hjertlig takk for verdens beste bursdagsgave Lena, Elfi og Solveig. Jeg hadde det utrolig bra, og det var virkelig en kveld jeg kommer til å huske. :)

Forresten har jeg nytt om Ronja. Vi har snakket masse sammen, så nå gleder jeg meg virkelig til ho kommer 9.august. :D Det blir herlig. :D

Til slutt må jeg nesten bare nevne hvor utrolig trist det er at det bare er to dager igjen av skolen. Om to små dager skilles vi, og hvem vet hvem man klarer å holde kontakt med. Vi har gått sammen i TI år nå, så det blir ufattelig rart og plutselig skilles.

Slenger med et bilde av meg og Lena, tatt for et par dager siden.

Du vet du er lykkelig, når du smiler når du er alene :)

Jeg føler meg utrolig lett for tiden. Det er som om jeg er fanget på en rosa sukkerspinn-sky høyt, høyt oppe. :D Det er egentlig ikke en spesifik årsak til denne plutselige lykkerusen, men tror at det er en blanding av at vi er ferdige med ALT av skolearbeid, det er 11 dager igjen på skolen og et fantastisk vær. I tillegg til alt dette sitter jeg med STS papirer og bare nyter følelsen av å være godkjent. :)
Det er så fantastisk herlig med sommer, og jeg digger følelsen av lyse dager, lukten av grilling, sommertøy, soling på terrassen, strandturer, båttur, bading, varme og alt anna sommeren fører med seg (kanskje med unntak av insekter. :S) :D Jeg er rett og slett bare GLAD! :D
Uansett, over til hva denne bloggen handler om - utveksling. :P
Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om bunken med papirer som har tatt knekken på mange hjerneceller i det siste ;)

Papirene jeg har fått består av sju deler:
-Studen Application (her skal du fylle ut en del ting om deg selv)
- Certificate of Health (legen skal fylle ut)
- School Record Transcript (her skal karakterer fylles ut + en del ting fra skolen, i tillegg til rektors underskrift)
- Student Letter (ditt brev til din kommende vertsfamilie)
- Family Letter (skal skrives av foreldre)
- Birth Certificate og norsk fødselsattest + kopi av pass (sier seg selv :P)
- Photo album (bilder av deg og ditt liv)

Tja, håper dette gjorde alt litt klarere for folk, men er sliten nå - så skal køye. :)

- Blogges. :)

Ouch, reality hit me

Så..
Nå sitter jeg igjen foran tastaturet og blogger. Jeg burde egentlig jobbe med muntligen (kom opp i norsk for de som måtte lure), men trenger en liten pause fra dramahistorie, realismen og samtidslitteratur.
Akkurat nå sitter jeg egentlig med litt blanda følelser. På den ene siden er jeg super glad. Jeg skal til legen på mandag for å få den delen av søknaden i orden, jeg er hvert øyeblikk ferdig med resten av søknaden, jeg gleder meg faktisk til å begynne på brevet og albumet, det er ikke så lenge til mamma kommer hjem og jeg har snakket litt med Kjersti som også reiser til Australia i januar med STS, og som virker kjempe hyggelig. :D
På den andre siden sitter jeg nå med åpent vindu og hører på pappa som rydder, og Sara og Berit som prøver å fange kaninen som har stukket av, og jeg kommer virkelig til å savne det. Jeg kommer til å savne Saras babling og Berits plaging. Jeg kommer til å savne å begrave ansiktet mitt i Tassens (kaninen) myke pels når alt ikke går helt min vei. Jeg kommer til å savne og fortelle om dagen min til mamma i detalj selv om den egentlig ikke har vært så interressant. Jeg kommer til å savne det å le, snakke og ha det gøy med Lena. Jeg kommer rett og slett til å savne Norge. Men på en annen side vet jeg at det er dette jeg vil, og gleder meg noe helt sykt.

Dette ble et litt klagete innlegg, men måtte bare få det ut. :P

Blogges. ;)

STS brev

Når STS ringte og sa at det kom til å komme noen papirer i posten jeg måtte fylle ut hadde jeg virkelig ikke sett for meg det som ventet i postkassa. Ja, jeg hadde sett for meg en del papirer, men dette tar kaka. xD Det er kjempe mange papirer, i tillegg til at jeg må ha både mamma og pappas underskrift (noe som hadde vært mye enklere om mamma ikke befant seg i Kina i skrivende øyeblikk :P), skolestempel og legebesøk.. Dette kommer til å ta tid.. JaJa. Det er virkelig verdt det da :) Men nå må jeg komme i gang med brevet mitt til min framtidige vertsfamilie . ;D

One step closer

Hola!
STS ringte for omtrent 30sek siden med en gledelig nyhet - JEG ER FORELØPIG AKSEPTERT :D
Dette vil si at jeg kom meg gjennom intervjuet, og får snart masse papirer i posten som må fylles ut + at jeg må skrive brev. Håper på å motta dette så fort som mulig, fordi akkurat nå kan jeg ikke annet enn å glede meg til å komme meg videre i prosessen.
Jeg er i total lykkerus akkurat nå, og Australia virker plutselig et hakk mer oppnåelig. Min første reaksjon da jeg hadde lagt på var: "JAAA!! LENA, JEG ER AKSEPTERT!!!" HAHA! Kommer til å savne deg så utrolig, men akkurat nå er jeg bare super glad. :)
Nå må jeg gå å øve videre til engelsk skriftlig eksamen som er i morgen (:S), og feire med et glass (til) med pepsi max. Engelsk eksamen ser forresten lysere ut akkurat nå.. For å si det sånn, hadde jeg hatt lappen hadde jeg ikke fått lov til å kjøre - jeg er helt i ekstase. :D

- Kommer med oppdatering når det skjer noe mer.

Stina. :D

Nothing to be nervous about

Puh. Kom akkurat inn døra etter en lang dag.
Først (må bare nevne det. :P) kom vi opp i eksamen (skriftlig).. Så klart måtte jeg komme opp i engelsk. -_-'
Så i nest siste time var det bare å løpe ned til bussen, og reise til UiA (universitet i Agder) i Kristiansand. Må innrømme at buss ikke er helt min sterke side, men kom meg i hvert fall fram. :)
På lørdag mottok jeg forresten et par papirer. Det ene papiret var til meg, og det var egentlig nesten helt likt som søknaden (med andre ord: helt basic ting som navn og fødselsdato). I tillegg måtte jeg legge ved et passbilde (som til info er helt grusomt, og jeg ser kjempe alvorlig og stressa ut på det. :S) som blir brukt i profilen min som blir lagt ut på internett. Det andre papiret måtte engelsklæreren min fylle ut, og det skulle jeg egentlig ikke se, men han sa at han ikke syntes at det gjorde noe at jeg så det, og da kunne jeg så klart ikke by meg. Det papiret blir forresten brukt til å hjelpe til med og finne skole og slikt. ;)
Ved hovedinngangen til UiA møtte jeg Kristine som var intervjueren min. Hun var forresten kjempe hyggelig, og det viste seg veldig fort at all nervøsiteten var uten grunn.
Første halvdel av intervjuet foregikk på norsk. Her ble jeg stilt spørsmål som: "Hvordan ser du på skolen?", "Hvordan er forholdet til foreldrene dine?" og en del slike ting som gikk på meg og mine interresser.
Etter at denne delen var ferdig måtte jeg lese to sider på engelsk, noe som jeg egentlig ikke er spesielt glad i, men som gikk helt greit.
Til slutt var det en del på engelsk. Denne delen hadde omtrent akkurat samme spørsmål som norsk-delen, så den var heller ikke et problem. ;)
Jeg følte selv at intervjuet gikk veldig bra, men nå er det bare å vente og se.
Kommer snart med oppdatering.
- Stina.

Intervju

Fikk melding i går om at jeg kunne velge om jeg ville på intervju i dag klokka tolv, eller neste tirsdag klokka tre. Jeg valgte neste tirsdag klokka tre, så kommer nok med en oppdatering da. ;)
STS ringte forresten mamma i går, og bekreftet at Ronja kommer. :) Nå gleder jeg meg til august. :D

Ledig plass. :D

STS ringte, og gjett hva?!
Jeg skal til AUSTRALIA! :D
I hvert fall er det et hakk sikrere. :P De har nemlig ledig plass, og en plass skulle gå til meg. :D Jeg får snart papirer i posten, og da begynner det på ordentlig her. :D
Jeg er så utrolig glad akkurat nå, jeg føler bare for å sprette rundt og danse ballett mens jeg synger opera.  (noe jeg ikke skal gjøre, fordi jeg ikke kan noen av delene,.. :P)