På torsdags morgen tror jeg de fleste norske så ut som zombier. Ingen av oss hadde fått spesielt mye søvn hele uka, og jeg vet ikke helt hvor mange som sovna en eller annen gang i løpet av timen om Amsterdam. Så gikk turen videre til computer lab der vi lagde en avis, før sykkeltur til Belgia stod på programmet. Dagen før hadde jeg og Marthe sykla ca. 4mil, og før Belgia turen hadde vi allerede sykla 1,5mil. Det er egentlig ikke så ille som det høres ut, for det er jo helt flatt (så vi sykler rundt på gamle damesykler uten gir), men setene (i hvert fall noen sine seter) var så skrekkelig vonde. Så da dagen var omme, og vi hadde sykla rundt 7mil hadde nesten alle sammen helt ubeskrivelig vondt i sykkelmuskulaturen.
Belgia var egentlig ganske skuffende. Vi sykla til et kloster som lå ved en liten landsby. Vi kjøpte en kurv jordbær, også sykla vi tilbake. Og that's it. Det var hele Belgia-turen vår.
Vel fremme i Breda igjen skulle nederlenderne lage mat til oss (ca. fire nederlendere, og de sine nordmenn). De lagde en helt himmelsk pastarett, og en helt nydelig eplecrunsh-greie til dessert. Tror det er den beste middagen jeg fikk der borte - pasta med tomatsaus og kjøttboller. Etter middag tok nordmennene seg en tur tl byen for å pleie shoppingbehovene våre, før vi reiste hjem. Jeg var i drømmeland omtrent før hodet traff puta.
Fredag var den nest siste dagen i Nederland, og også den dagen de fleste hadde sett mest frem til - det var tid for en tur til Amsterdam. Etter en alt for kort natts søvn var det bare å hale seg ut av senga umenneskelig tidelig (kvart over fem), og bussturen til Amsterdam tror jeg er den eneste som faktisk har vært omtrent helt stille.
Det første som skjedde da vi kom frem til Amsterdam var at hele klassen samlet seg utenfor inngangen til Anne Franks hus, øyeblikket ingen hadde sett frem til var kommet - eksamenskunngjøring. Fordi klassen er en internasjonal klasse, og engelsklæreren vår på forhånd hadde sagt at det kun hadde skjedd én gang i løpet av hennes tolv år som lærer at hennes klasse ikke kom opp i engelsk skriftlig hadde vi ikke så høye forhåpninger. Det hadde vi ingen grunn til heller, ettersom 15 folk i klassen kom opp. Jeg var heldigvis ikke en av dem, og har sjeldent vært så glad i etternavnet mitt som da.
Så var det tid for Anne Franks hus. Det tror jeg er en av de sterkeste opplevelsene jeg har vært med på. Det var så rart å gå gjennom det hemmelige annekset i viten om at Anne en gang bodde her. Sitater fra dagboka hennes stod skrevet på veggene, sammen med intvervjuer av folk som stod Anne og hennes familie nær (som f.eks. faren hennes, som var den eneste som overlevde av familien Frank).
Amsterdam tror jeg må være en av de mest spesielle byene jeg har vært i. Mye skyldes kanskje the city walk gjennom Red Light District anført av de to nederlandske lærerene. Bare det at en lærer på over seksti engasjert forteller alt som er verdt å vite om distriktet, og om butikkene som er der, gjør jo at hele opplevelsen ble utrolig merkelig.
Etter en rolig (og tidvis umenneskelig kjedelig) kanaltur reiste vi på Tropeen musuem. Her fikk vi hver vår oppgave (på nederlandsk, så vi måtte løpte rundt for å få folk til å oversette), og etter en times tid var det endelig tid for fire timers fritid.
For å si det sånn var det en sliten, men fornøyd, gjeng som endelig kom hjem til Breda, og etter en snartur på byen fant vi veien hjem til sengene våre i tolvtiden.
Lørdag var den siste dagen i Nederland, og stemninga var ganske prega da hele gjengen møttes i Eftelig (en fornøyelsespark). Vi følte oss som små barn igjen der vi løp rundt fra den ene tingen til den andre for å rekke alt sammen. De åtte timene vi brukte der gikk overraskende fort.
På kvelden samlet hele gjengen (alle nederlenderne og nordmennene, til sammen ca. 60stk) seg hos en av nderlenderne. Der hadde vi tidenes farvel-fest, med god grillmat og herlige mennesker.
På søndag var det duket for avskjed, og da alle tårer var felt, og vi hadde tatt innover oss at vi mest sannsynligvis aldri kommer til å treffe nederlenderne igjen satt vi kursen hjemover.
Etter tretten timers reise, og uten bagasje, var en av de mest fantastiske ukene i mitt liv offisielt over, og jeg kunne igjen si hallo til norsk mat, trening, fornuftige sjofører, biler og min egen seng.
Denne reisen kan jo så klart ikke sammenlignes med et helt år i USA, men det var en slags prøvesmak på utveksling, og det ga virkelig mersmak.
(Beklager mangelen på bilder)
Viser innlegg med etiketten Utveksling med klasse fra Nederland. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utveksling med klasse fra Nederland. Vis alle innlegg
10. juli 2011
29. mai 2011
Nederland DEL1
(Igjen, dere som ikke vil lese om Nederland-utvekslingen får pent vente til neste innlegg. Skriver som sagt for min egen del)
På mandagsmorgen klokka halv ni gikk turen fra Arendal til Rygge flyplass. Spenningen lå som et teppe i luften, og de fullpakka koffertene vitnet om høye forventninger til turen.
Etter en lang reise møtte vi endelig vertsfamiliene våre. Jeg skulle bo hos Inge, sammen med Marthe (norsk). Vi kjørte rett hjem til v-familien, og på veien pratet omtrent ikke v-fam. om noe annet enn de spesielle nederlandske pannekakene vi skulle få til middag. Både jeg og Marthe måtte nesten le da vi fikk servert maten. Der lå noen tynne små pannekaker, som nesten ikke smakte noen ting. Det som der i mot var litt overraskende var hvor ekstremt mye pålegg v-fammen brukte. En av dem tok f.eks. først et tjukt lag peanuttsmør, så syltetøy, også sukker. Det var vel i hvert fall tre ganger så mye pålegg som pannekake.
Etter middag utforsket vi nabolaget litt, før vi møtte noen andre (vi bodde i en annen by ca.15km fra byen omtrent alle andre bodde i) og spiste en is på en "harbor" (en liten båthavn), før vi gikk hjem, og stupte i søvn.
Tirsdagen gikk med til en innføring av det nederlandske skolesystemet (som den nederlandske læreren vi hadde var sterkt i mot på alle måter, og han kritiserte både rektorer, regler og oppbyggingen), etterfulgt av en time med nederlandsk politikk. Pausen i mellom disse timene burde ha vært etterlengtet, men i pausene ble vi åpenlyst nedstirra, og det var nesten på grensa til ubehagelig. Resten av dagen gikk med på en citywalk, grafisk museum, shopping og pizzaspising.
Den dagen tok vi også en tur til Haag på et museum, en tur på stranda (der to folk faktisk bada, for selv om temperaturen var grei på land, var det iskaldt i vannet) der vi spiste lunsj, og en tur til Delft. Delft tror jeg må være en av de koseligste byene jeg har vært i (og jeg hadde sikkert klart å nyte Delft enda mer om jeg ikke hadde funnet ut at bankkortet mitt ikke funket i noen minibankautomater i hele Nederland da jeg var der).
På kvelden skulle vi bort til en nederlender sammen med rundt 8 andre nederlendere og deres nordmenn for "å se på film", som ble til fotballspilling og prating i en park. Jeg vet ikke helt hvor mye nærmere vi egentlig kom nederlenderne på denne turen, men som klasse kom egentlig alle mye nærmere hverandre.
På mandagsmorgen klokka halv ni gikk turen fra Arendal til Rygge flyplass. Spenningen lå som et teppe i luften, og de fullpakka koffertene vitnet om høye forventninger til turen.
Etter en lang reise møtte vi endelig vertsfamiliene våre. Jeg skulle bo hos Inge, sammen med Marthe (norsk). Vi kjørte rett hjem til v-familien, og på veien pratet omtrent ikke v-fam. om noe annet enn de spesielle nederlandske pannekakene vi skulle få til middag. Både jeg og Marthe måtte nesten le da vi fikk servert maten. Der lå noen tynne små pannekaker, som nesten ikke smakte noen ting. Det som der i mot var litt overraskende var hvor ekstremt mye pålegg v-fammen brukte. En av dem tok f.eks. først et tjukt lag peanuttsmør, så syltetøy, også sukker. Det var vel i hvert fall tre ganger så mye pålegg som pannekake.
Etter middag utforsket vi nabolaget litt, før vi møtte noen andre (vi bodde i en annen by ca.15km fra byen omtrent alle andre bodde i) og spiste en is på en "harbor" (en liten båthavn), før vi gikk hjem, og stupte i søvn.
Tirsdagen gikk med til en innføring av det nederlandske skolesystemet (som den nederlandske læreren vi hadde var sterkt i mot på alle måter, og han kritiserte både rektorer, regler og oppbyggingen), etterfulgt av en time med nederlandsk politikk. Pausen i mellom disse timene burde ha vært etterlengtet, men i pausene ble vi åpenlyst nedstirra, og det var nesten på grensa til ubehagelig. Resten av dagen gikk med på en citywalk, grafisk museum, shopping og pizzaspising.
På onsdagen begynte jeg virkelig å innse at det er store forskjeller mellom Nederland og Norge, og da spesielt forskjeller jeg aldri hadde tenkt på før, sånn som f.eks. maten (ekstreme mengder sukker, en i klassen fikk kjeks til frokost, og kjeks og godteri til niste første dagen), sykling (i byen var det egne sykkelparkeringshus) og søvnmangel.
Den dagen tok vi også en tur til Haag på et museum, en tur på stranda (der to folk faktisk bada, for selv om temperaturen var grei på land, var det iskaldt i vannet) der vi spiste lunsj, og en tur til Delft. Delft tror jeg må være en av de koseligste byene jeg har vært i (og jeg hadde sikkert klart å nyte Delft enda mer om jeg ikke hadde funnet ut at bankkortet mitt ikke funket i noen minibankautomater i hele Nederland da jeg var der).
Bilde fra "filmkvelden" |
4. april 2011
Del 2
Mye annet har skjedd siden jeg oppdaterte forrige gang, og en del er verdt å nevne.
For det første har to av de ti i klassen (vi er ikke en internasjonal klasse for ingenting) fått vertsfamilie. Begge reiser med STS, og begge hadde statvalg.. Ingen av dem kom til noen av de valgte statene, noe som gjør at jeg setter lite et spørsmålstegn ved hele denne stat-valg greia. Nå begynner det å skje ting, og noen har til og med fått avreisedato. Akkurat det er jeg nesten litt glad for at jeg ikke vet enda. Tenk å vite at nå har jeg bare et visst antall dager igjen før jeg reiser på utveksling.
- Er det forresten noen andre av dere som skal på utveksling som har fått vertsfamilie enda?
STS sender stadig ut info på mail, og jeg er egentlig veldig fornøyd med forberedelsesmaterialet til nå. Jeg har mottatt materialet som inneholder alt fra info om klimaet i de forskjellige statene, til hvordan man best mulig kommer seg gjennom første skoledag.
Har også fått innkalling til infomøte, og skal på det i Kristiansand. Sees vi?
Bortsett fra det er det vel ikke så mye annet som har skjedd. Det kommer jeg stadig delbetalinger, men det er jo ikke akkurat noe stort.
For øyeblikket er vi nå i begynnelsen av april. Om fire måneder har tiden kommet for å si hade til alle kjente og kjære. Faktisk skal jeg si hade til en veldig god vennine i påskeferien. Selv skal ho på utveksling til Frankrike, det står det jammen respekt av. Et helt år i et land der du ikke kan språket? Det vet jeg sannelig ikke om jeg hadde klart.
For det første har to av de ti i klassen (vi er ikke en internasjonal klasse for ingenting) fått vertsfamilie. Begge reiser med STS, og begge hadde statvalg.. Ingen av dem kom til noen av de valgte statene, noe som gjør at jeg setter lite et spørsmålstegn ved hele denne stat-valg greia. Nå begynner det å skje ting, og noen har til og med fått avreisedato. Akkurat det er jeg nesten litt glad for at jeg ikke vet enda. Tenk å vite at nå har jeg bare et visst antall dager igjen før jeg reiser på utveksling.
- Er det forresten noen andre av dere som skal på utveksling som har fått vertsfamilie enda?
STS sender stadig ut info på mail, og jeg er egentlig veldig fornøyd med forberedelsesmaterialet til nå. Jeg har mottatt materialet som inneholder alt fra info om klimaet i de forskjellige statene, til hvordan man best mulig kommer seg gjennom første skoledag.
Har også fått innkalling til infomøte, og skal på det i Kristiansand. Sees vi?
Bortsett fra det er det vel ikke så mye annet som har skjedd. Det kommer jeg stadig delbetalinger, men det er jo ikke akkurat noe stort.
For øyeblikket er vi nå i begynnelsen av april. Om fire måneder har tiden kommet for å si hade til alle kjente og kjære. Faktisk skal jeg si hade til en veldig god vennine i påskeferien. Selv skal ho på utveksling til Frankrike, det står det jammen respekt av. Et helt år i et land der du ikke kan språket? Det vet jeg sannelig ikke om jeg hadde klart.
Besøk fra Nederland
Nå begynner det å bli fryktelig lenge siden forrige gang jeg har oppdatert, så nå er det virkelig på høy tid. Det har jo skjedd en hel del siden forrige gang, så derfor tror jeg at jeg skal dele det opp i to innlegg; ett fra vi hadde besøk av nederlenderne, og ett om andre ting, så om du ikke er interessert i å lese om Nederland-utvekslingen ville jeg ha hoppet over dette innlegget. ;) (Tips: Klikk på bildene for å forstørre dem)
Første kvelden. Fra venstre: Nora, Pleun, Ruby, Inge, Sem (Nederland), meg, Linda, Anja og Kjersti Linn (Norge) |
Nederlenderne ankom lørdag 5.februar. Vi hadde ingen faste planer dagen de kom, så vi bestemte oss for å ta med nederlenderen vår hjem, og bli litt kjent først. På kvelden reiste vi bort til Veronika, og sammen med Veronika, Anja og Linda og deres gjester hadde vi en kjempe fin kveld.
Grilling på søndagstur |
Etter skogsturen reiste vi ut til en i klassen. Vi hadde egentlig planer om å se på film, men det å finne en film rundt 50 stykker har lyst til å se er alt annet enn lett, så vi endte opp med å prate og danse i stedet.
På mandag hadde vi først litt vanlig skole, før det bar ut i byen på by-vandring.. Med andre ord: vise besøket vårt helt random trebygninger. Etterpå gikk turen videre opp på kunstisbanen, og for oss pingler som ikke ville bli våte (det regnet ganske kraftig) var det ufattelig underholdene å sitte inne og se på de som valgte å gå på skøyter.
Lavvotur ^^ |
På tirsdag hadde vi nesten hele dagen hver for oss, men på kvelden gikk hele klassen til en lavvo. Der fikk vi servert mat, grillet og koste oss. Nederland må være ett av Europas mest befolkede land, så det å kunne gå på skogsturer er noe veldig få av i hvert fall vårt besøk hadde opplevd.
På torsdag reiste vi inn til Oslo, og etter en rask tur på stortinget og nasjonal galleriet fikk vi omtrent to og en halv time til å gjøre hva vi ville. Kjempe gøy å reise inn til Oslo med klassen, det er noe jeg virkelig har lyst til å gjøre igjen :)
På fredag morgen reiste nederlenderne med et løfte om en herlig uke når vi kommer på besøk til dem i mai. Det er alltid rart når folk du har levd så tett oppi reiser. Selv om dette så klart ikke kan sammenlignes med da vi hadde Ronja her så var det jo en opplevelse jeg sent kommer til å glemme, og som ga mange nyttige erfaringer om både den nederlandske kulturen og om hvordan det er å komme til en fremmed familie i viten at du skal bo der en stund, enten det er en uke eller et halvt år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)