VERTSFAMILIE (på ordentlig denne gangen)

Jeg har fått ny vertsfamilie, og kunne ikke ha vært mer fornøyd!


Familien min består av host mom Janel (31 år), host dad Jeff (33 år), host mom's søster Jodi (22 år), og en chocolate lab (som jeg ikke vet navnet på enda). De er en treningsglad familie (de har faktisk treningsrom i kjelleren som de bruker når det er for kaldt til å trene ute), og huset er helt nydelig. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å legge ut noe informasjon eller bilder enda, så venter litt med alle detaljene.

Jeg skal til en liten by som heter Freeland i Michigan. Freeland er i følge host mom mer et rural area enn en by, med sine 5147 innbyggere (wikipedia). Freeland ligger i nærheten av tre relativt store byer, og bare to timer fra Detroit, som er hovedstaden i Michigan.

Min lille by lang nord :)

skal gå på Freeland High School som ligger tre blokker unna huset. Til å være en så liten by så er det en relativt stor skole. Tror det er ca. 800 elever der, noe jeg syntes er helt perfekt. Skolen begynner ikke før 6.september, så jeg kommer heldigvis i tide til skolestart.

Freeland High School

Jeg er så utrolig fornøyd med plasseringen min, men må nesten legge til en ting; jeg fant familie selv, så er egentlig ganske skuffa over STS. Når det er sagt må jeg også si at jeg ikke kunne drømt om en bedre familie. Janel virker super hyggelig (har ikke pratet med de andre enda), og alt virker egentlig akkurat slik jeg har drømt om.

- Snakkes ;D

Falsk alarm...

... STS gjorde en tabbe, og jeg er igjen uten vertsfamilie.

Vertsfamilie

Nå har jeg ENDELIG fått vertsfamilie! :D Jeg er så utrolig letta akkurat nå, det føles ut som om jeg hundre kilo lettere, og om du ser ut av vinduet så kanskje du får øye på meg høyt der oppe svevende på en rosa sky.

Jeg har venta så utrolig lenge på å få denne beskjeden, at det ikke går an å beskrive hvordan jeg føler meg akkurat nå. Når du går sånn og venter, og du vet at nesten alle andre har reist klarer ikke tanker som: "blir det noe av utvekslingen i det hele tatt?" og "er det ingen som vil ha meg?" å holde seg ute av hodet. Det føles så fantastisk!

Jeg skal til en by som heter Holland i Michigan, som ligger ganske langt nord. Jeg forstår veldig godt hvorfor det heter Hollan - stedet har jo til og med en egen tulipan festival! Haha. Holland har ca. 35 000 innbyggere, men det bor en del folk rundt byen også.



Familien min består av Brent og Lynelle, og barna Megan (13), Benjamin (12) og Marissa (10) og en liten hund (som det ikke stod navnet på). Jeg vet ikke så veldig mye om de enda, men ut i fra det lille brevet jeg fikk virket de veldig koselige. Jeg har ikke fått noen bilder av selve familien, men har sett bilder av huset, som virka STORT!

Forventninger

Nå er det august, noe som føles helt surrealistisk. Sommeren har gått så fort. Plutselig har jeg sagt hadet til både mormor, morfar, tanter, onkler, fettere, kusiner og venner. Tiden har bare flydd forbi, og etter fem uker med jobb, og en uke ferie begynner jeg å bli klar for å reise.

Jeg vet jo ingen verdens ting, og det å gå rundt sånn og ikke vite noe tror jeg må være noe av det verste jeg vet. Det å vite at du snart skal reise bort, og bli borte i ett år uten å vite hvor, til hvem og når du skal reise er ikke en situasjon jeg unner noen. Jeg snakket med STS, og fordi jeg får vertsfamilie så sent kan jeg risikere å få tre dagers varsel. Ikke det at det er meg i mot. Jeg begynner å bli veldig klar for å reise.

Det kribler i hele kroppen av spenning. Det begynner plutselig å demre for meg at jeg flytte til et annet kontinent og til en kultur jeg bare har hørt om. Jeg skal bo hos en fremmed familie i et fremmed land, gå på en skole jeg aldri har hørt om, og snakke et annet språk. Det blir så utrolig spennende, og forhåpentligvis mitt livs opplevelse. Det er tøft å si hadet til alle, jeg skal ikke påstå noe annet, men tanken på det som venter meg et verdenshav og mange tidssoner unna gjør det verdt det.

Nei, nå skal jeg bare nyte den siste tiden min hjemme i Norge.


 Snakkes da jeg har fått vite noe mer ;D