Generelt

I dag er det 29. mai. I går var det akkurat to måneder til STS første avreisedato. Dagene flyr forbi, og sommerferien nærmer seg med stormskritt. Da jeg for første gang tenkte tanken på utveksling virket det som en fjern drøm, nå er det bare to små måneder igjen før jeg planter beina på amerikansk jord. Det kommer stadig små påminnelser som får meg til å innse at to måneder egentlig er fryktelig lite. Det er jo ikke lenge siden begynnelsen av april, men jammen er det ikke to måneder siden allerede.

På bloggene til de som er på utveksling nå har nedtellingen enten begynt, eller så er allerede folk hjemme. Snart skal nest kull på utveksling, og nye blogger bli skrevet. Da er det våre blogger som plutselig er aktuelle, og som garantert blir lest av neste års utvekslingsstudenter. Det er nesten surrealistisk å tenke på.

I følge noen er det nå 1/3 av alle STS studentene som har fått familie, og jeg går og tripper i spenning. Hver gang et ukjent nummer ringer svarer jeg med hjertet i halsen i håp om at det er STS. Både mail og facebook blir også sjekket flere ganger daglig. Det skal jeg ærlig innrømme.

I påskeferien sa jeg hadet til den første av mange jeg forlater i august. Dina, en av mine barndomsvenner, bor nemlig et stykke unna, og fordi vi begge skal jobbe hele sommerferien omtrent, og ho reiser på utveksling til Frankrike får vi ikke truffet hverandre før vi reiser. Det føles egentlig ganske rart å vite at jeg ikke kommer til å se ho igjen på så lenge, og det føles enda rarere å vite at jeg snart må si hade til slekta i Ålesund også. Det å si hadet til folk tror jeg er den eneste negative tingen med det å reise. Et år er jo faktisk ganske lang tid.

For en stund siden var det jo også infomøtet med STS, og jeg kan ikke akkurat si at jeg ble blåst-av-banen imponert, men det var greie to timer. Det var egentlig ikke så veldig mye ny info, men en helt grei gjennomgang av det vi allerede har fått skriftelig på mail.

Her om dagen kjøpte jeg (eller, fikk vel egentlig i bursdagsgave av mamma og pappa heter det vel kanskje) koffert. Det gjorde underverker for denne reise-følelsen. Plutselig føles det så utrolig mye nærmere. Tankene mine kretser stadig inn på pakking, og det føles så mye mer.. virkelig.

Forresten: alle utvekslingsstudenter som reiser med STS skoleåret 11/12, join facebook-gruppa da: http://www.facebook.com/home.php?sk=group_175945109123132


Her diskuteres alt fra statvalg til pakking og forventninger :)

Nederland DEL1

(Igjen, dere som ikke vil lese om Nederland-utvekslingen får pent vente til neste innlegg. Skriver som sagt for min egen del)

På mandagsmorgen klokka halv ni gikk turen fra Arendal til Rygge flyplass. Spenningen lå som et teppe i luften, og de fullpakka koffertene vitnet om høye forventninger til turen.

Etter en lang reise møtte vi endelig vertsfamiliene våre. Jeg skulle bo hos Inge, sammen med Marthe (norsk). Vi kjørte rett hjem til v-familien, og på veien pratet omtrent ikke v-fam. om noe annet enn de spesielle nederlandske pannekakene vi skulle få til middag. Både jeg og Marthe måtte nesten le da vi fikk servert maten. Der lå noen tynne små pannekaker, som nesten ikke smakte noen ting. Det som der i mot var litt overraskende var hvor ekstremt mye pålegg v-fammen brukte. En av dem tok f.eks. først et tjukt lag peanuttsmør, så syltetøy, også sukker. Det var vel i hvert fall tre ganger så mye pålegg som pannekake.

Etter middag utforsket vi nabolaget litt, før vi møtte noen andre (vi bodde i en annen by ca.15km fra byen omtrent alle andre bodde i) og spiste en is på en "harbor" (en liten båthavn), før vi gikk hjem, og stupte i søvn.

Tirsdagen gikk med til en innføring av det nederlandske skolesystemet (som den nederlandske læreren vi hadde var sterkt i mot på alle måter, og han kritiserte både rektorer, regler og oppbyggingen), etterfulgt av en time med nederlandsk politikk. Pausen i mellom disse timene burde ha vært etterlengtet, men i pausene ble vi åpenlyst nedstirra, og det var nesten på grensa til ubehagelig. Resten av dagen gikk med på en citywalk, grafisk museum, shopping og pizzaspising.





  

På onsdagen begynte jeg virkelig å innse at det er store forskjeller mellom Nederland og Norge, og da spesielt forskjeller jeg aldri hadde tenkt på før, sånn som f.eks. maten (ekstreme mengder sukker, en i klassen fikk kjeks til frokost, og kjeks og godteri til niste første dagen), sykling (i byen var det egne sykkelparkeringshus) og søvnmangel.


Den dagen tok vi også en tur til Haag på et museum, en tur på stranda (der to folk faktisk bada, for selv om temperaturen var grei på land, var det iskaldt i vannet) der vi spiste lunsj, og en tur til Delft. Delft tror jeg må være en av de koseligste byene jeg har vært i (og jeg hadde sikkert klart å nyte Delft enda mer om jeg ikke hadde funnet ut at bankkortet mitt ikke funket i noen minibankautomater i hele Nederland da jeg var der).




Bilde fra "filmkvelden"

  På kvelden skulle vi bort til en nederlender sammen med rundt 8 andre nederlendere og deres nordmenn for "å se på film", som ble til fotballspilling og prating i en park. Jeg vet ikke helt hvor mye nærmere vi egentlig kom nederlenderne på denne turen, men som klasse kom egentlig alle mye nærmere hverandre.