Å være vertsfamilie

22.desember reiste Ronja hjem etter å ha vært utvekslingsstudent i Norge siden 9.august.

Året som en del av en vertsfamilie har vært veldig lærerikt for oss alle, det er slettes ikke bare utvekslingsstudenten som vokser på et slikt opphold. Da Ronja ankom var det mye spenning i luften. Alle gledet seg, men jeg tror også vi alle lurte på hvordan det kom til å bli. Vi har alltid bare vært oss 5 i familien, og ingen hadde noen idé om hvordan det kom til å bli med en ekstra person i huset.

Ankomsten gikk egentlig veldig greit. Det ble ingen pinlig stillhet, noe som egentlig er veldig betryggende med tanke på min egen utveksling. Grunnen til dette er nok fordi både Ronja og vi var utrolig spente, og visste jo minimalt om hverandre. Først og framst var vi jo nysgjerrige på hvem denne personen som skulle bo hos oss et år var.

De første ukene var veldig merkelige. Plutselig hadde vi en person til i huset, en person til ved middagsbordet, og et familiemedlem til. Jeg skjønte ganske raskt at nøkkelen til å få venner i et helt nytt samfunn ligger i å sosialisere seg. Man må tørre å ta kontakt, og slettes ikke forvente at andre skal ta kontakt med deg. De første ukene er du dessuten ny, utenlands og spennende, så det er veldig viktig å snakke med folk i begynnelsen. Ta initiativ! Be folk med på ting. Er det en ting jeg har lært av dette, så er det at som utvekslingsselev har du plutselig ansvaret for deg selv.

Etter hvert ble uker til måneder, og plutselig var det oktober. Da hadde Ronja bodd hos oss i to måneder. Høstferien kom, og høstferien gikk med en herlig tur til Roma. Det som i begynnelsen hadde vært rart hadde nå blitt rutiner.

November passerte i heldagsprøver, skitur, pinnekjøtt og andre nye opplevelser. Måten utvekslingsstudenter i Norge ser på norske tradisjoner, normer og kultur på generelt gjør at du ser ting på en litt annerledes måte. Jeg setter i hvert fall større pris på de små tingene i hverdagen nå enn jeg gjorde før. Det å spise middag sammen hele familien eller at pappa baker brød har jeg begynt å verdsette mye mer enn jeg gjorde.

Jeg har lært masse om meg selv, og hvordan det er å være vertsfamilie. Hvor viktig kommunikasjon er, og hvor mye det blir satt pris på at man tar initiativ - både blant venner, men også i familien. Det blir satt kjempe pris på at man hjelper til hjemme på eget initiativ, så det er noe jeg skal bli flinkere til å gjøre. Det har vært ett lærerikt halvår, og jeg føler at jeg har vokst en del som person.