Generelt

I dag er det 29. mai. I går var det akkurat to måneder til STS første avreisedato. Dagene flyr forbi, og sommerferien nærmer seg med stormskritt. Da jeg for første gang tenkte tanken på utveksling virket det som en fjern drøm, nå er det bare to små måneder igjen før jeg planter beina på amerikansk jord. Det kommer stadig små påminnelser som får meg til å innse at to måneder egentlig er fryktelig lite. Det er jo ikke lenge siden begynnelsen av april, men jammen er det ikke to måneder siden allerede.

På bloggene til de som er på utveksling nå har nedtellingen enten begynt, eller så er allerede folk hjemme. Snart skal nest kull på utveksling, og nye blogger bli skrevet. Da er det våre blogger som plutselig er aktuelle, og som garantert blir lest av neste års utvekslingsstudenter. Det er nesten surrealistisk å tenke på.

I følge noen er det nå 1/3 av alle STS studentene som har fått familie, og jeg går og tripper i spenning. Hver gang et ukjent nummer ringer svarer jeg med hjertet i halsen i håp om at det er STS. Både mail og facebook blir også sjekket flere ganger daglig. Det skal jeg ærlig innrømme.

I påskeferien sa jeg hadet til den første av mange jeg forlater i august. Dina, en av mine barndomsvenner, bor nemlig et stykke unna, og fordi vi begge skal jobbe hele sommerferien omtrent, og ho reiser på utveksling til Frankrike får vi ikke truffet hverandre før vi reiser. Det føles egentlig ganske rart å vite at jeg ikke kommer til å se ho igjen på så lenge, og det føles enda rarere å vite at jeg snart må si hade til slekta i Ålesund også. Det å si hadet til folk tror jeg er den eneste negative tingen med det å reise. Et år er jo faktisk ganske lang tid.

For en stund siden var det jo også infomøtet med STS, og jeg kan ikke akkurat si at jeg ble blåst-av-banen imponert, men det var greie to timer. Det var egentlig ikke så veldig mye ny info, men en helt grei gjennomgang av det vi allerede har fått skriftelig på mail.

Her om dagen kjøpte jeg (eller, fikk vel egentlig i bursdagsgave av mamma og pappa heter det vel kanskje) koffert. Det gjorde underverker for denne reise-følelsen. Plutselig føles det så utrolig mye nærmere. Tankene mine kretser stadig inn på pakking, og det føles så mye mer.. virkelig.

Forresten: alle utvekslingsstudenter som reiser med STS skoleåret 11/12, join facebook-gruppa da: http://www.facebook.com/home.php?sk=group_175945109123132


Her diskuteres alt fra statvalg til pakking og forventninger :)