Romjul og nyttårs i Miami

Ok, dere får ikke like detaljert blogging som forrige gang jeg reiste, men det får bare være.

Onsdag 28.desember var dagen jeg skulle reise. Jeg hadde baggen min pakka, og alt var klart da Dakota ringte. Han spurte om jeg hadde sjekka noen oppdateringer på flyturen min, noe jeg ikke hadde. På det tidspunktet var han nesten på randen av panikk, og fortalte jeg skrekkslagent at flyet mitt var TO timer forsinka fra MBS, noe som betydde at jeg ikke kom til å rekke flyet mitt fra Detroit til Fort Lauderdale.

Jeg fikk helt panikk, og hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre da jeg fikk en email fra Delta om at jeg hadde blitt plassert på et nytt fly fra Detroit, og nå skulle lande en time tidligere i Florida. Verden smilte igjen. Så kom Cori og plukka meg opp, og vi reiste på flyplassen. Da jeg brukte en av automatene der til å sjekke inn fikk jeg bare ett boardingpass, og begynte å bli passe stressa igjen. Så da gikk jeg å prata med noen service folk som heldigvis hjalp meg.

Da var det nesten på tide å gå igjennom sikkerhetskontrollen, neste problem: jeg hadde glemt passet mitt hjemme. Så da var det bare å kjøre hjem igjen, bare for å finne ut at huset mitt var låst. Jeg kom meg på en eller annen måte inn i bakhagen vår, og fikk kommet meg inn i huset gjennom veranda døra. Så reiste vi på flyplassen nok en gang. Forsøk nummer to.

Jeg kom meg igjennom sikkerhetskontrollen, og satt meg ned for å vente. Flyet jeg skulle ta fortsatte å bli mer og mer forsinka, og til slutt skulle et anna fly reise til Detroit. For å være helt sikker sjekka jeg billetten min, og jammen hadde ikke Delta vært forutsigbare nok til å putte meg på det flyet i stedet for, så jeg kom meg endelig til Miami.

Torsdag 29.desember var min første dag i varmen. Åh, det er så herlig å reise fra minus ti grader til pluss 25! Vi sov helt til klokka elleve, fordi jeg var helt utslitt etter reisen. Jeg blir så utrolig sliten av å reise, det er helt sykt. Anyhow, så våkna vi, stelte oss, reiste ut og spiste frokost, før det var klart for dagens aktivitet: DYREHAGEN! Dyrehagen i Miami er kjempe stor, og har maaange dyr.

Elefanter

Løver

Noen rare greier jeg ikke har peiling på hva heter :P

Sebra-esel

Mini leopard

Gigant skilpadde

Som Dakota absolutt skulle klappe

Og deretter (etter MYE overtaling) fikk meg til å klappe

Koala



Den søsteste trekengeruen du noen gang kommer til å se



Sebrahester (elns)

På kvelden reiste vi ut og spiste med mora, tanta, to fettere, onkelen og besteforeldrene til Dakota på en biffrestaurant. Familien hans er veldig hyggelig, selv om det av og til blir litt overhvelmende.

Fredag 30.desember var det tid for min favoritt dag: STRANDA! Åhhhh, det å reise på stranda når det er 26 grader i lufta, og 23 grader i vannet i desember er FANTASTISK! Vi bada (selv om Dakota syntes at vannet var skrekkelig kaldt, og brukte en halvtime på å komme seg uti..) spiste is, og bare nøyt varmen.

Etter stranda reiste vi på moras kontor. Det er så rart å se steder jeg har sett på skype en million ganger før! Jeg har sett kontoret han bruker og et lagerrom han pleide å ta en liten lur i så utrolig mange ganger på skype, men å se det i virkeligheten er noe helt anna. Det virkeliggjør på en måte skype.

På kvelden reiste vi ut og spiste, og senere så vi Løvenes Konge.. Eller, det vil si: Dakota så Løvenes Konge, mens jeg sov. Jeg hadde mast om den filmen hele dagen, også sovna jeg etter to minutter..

Lørdag 31.desember reiste vi ut og spiste frokost på Ihop, og resten av dagen gjorde vi egentlig ikke sånn veldig mye. På kvelden reiste vi først ut og spiste kinesisk, også reiste vi over til besteforeldrene sitt hus. Der var det en hel haug av familiemedlemmer, men jeg endte opp med å leke med alle barna der, fordi jeg ikke er noe særlig fan av å fyre opp raketter, og helt ærlig syntes at så mange voksne familiemedlemmer er litt skremmende.

Midnatt var en merkelig affære. For det første skal man visst kysse kjæresten sin først, så skal man spise tolv druer, også skal man si godt nyttår til alle sammen og gi alle sammen en klem og ett kyss på kinnet. Det hele var veldig koselig, men en utrolig fremmed tradisjon.

Søndag 1.januar var min siste dag i Miami. Vi sov (ikke overraskende) lenge, før vi reiste ut for å jakte på noe mat. Det var faktisk lettere sagt enn gjort ettersom det var første nyttårsdag, og nesten alt var stengt. Til slutt fant vi en åpen Subway da, også ordna jeg meg et par superbillige joggebukser fordi vi skulle til skøytebanen senere.

Da vi kom hjem skypa vi med Elfi og Sara, og lekte en del med Chase. Dakota fant også sitt elektriske helikopter, så da lada vi det, og fløy det rundt ute. Man blir aldri for gammel til å leke. Helt ærlig vet jeg ikke helt hvem som hadde det gøyest; Chase, Dakota eller meg.

Så reiste vi på skøytebanen. Herre min skaper, jeg hater rental skates! Send meg mine egne skøyter (bare tulla)! Men helt seriøst, de skøytene var ikke gode.. De gjorde jobben da, og vi hadde det utrolig gøy. :) Etterpå reiste vi til et fancy iskrem sted, fordi det var fremdeles utrolig godt og varmt ute.

I dag, 2.januar, var det på tide å reise hjem. Tidlig i dag morges våkna vi, gjorde oss klare, og kjørte til flyplassen. Det å si hade tror jeg aldri kommer til å bli noe lettere. Jeg virkelig, virkelig hater å si hade.. Det å begynne å gå, snu seg tilbake å se han stå der å se på deg med tårer rennende nedover kinnene kommer aldri til å bli lettere.