Walking on a dream

Hei!


Det er fristende å begynne og blogge på engelsk, men skal for Berits skyld prøve å skrive på norsk. Jeg snakker jo så mye engelsk, tenker på engelsk og for et par uker siden begynte jeg å drømme på engelsk også. Norsk er bare ikke en naturlig del av hverdagen min lengre.

Jeg tok faktisk en del bilder på torsdag, så dere har noe å glede dere til (orker ikke å gå ned og hente kamereat mitt nå haha).

På torsdag bakte jeg kanelboller for *wait for it* Advanced chemistry. Yep, that's right. For my chemistry class. Mr. Short looves food. De likte kanelbollene mine i hvert fall. Evan bare "you're like an angel. A Norwegian angel, that's what you are" hahaha. Alt for kanelboller :P

På fredag gjorde jeg egentlig ikke så mye. Jogga 12km, det teller vel som noe antar jeg? I går (lørdag) skjedde det heller ikke akkurat så mye, men det passer meg fint. Rolige helger er ikke meg i mot en gang i blant.
Vi reiste på 2nd street (en sports pub/restaurant) for å spise lunsj. Kyllingsalat er omtrent det eneste jeg spiser når vi reiser ut. Forskjellige versjoner av det da. Av og til er det ceasar salad, av og til south west, kommer an på humøret. :P
Anyhow, så ble jeg med Jeff til kjøpesenteret etterpå, fordi han måtte fikse noe greier for the Coffee Beanery. Så da vandra jeg rundt, prata i telefonen, og sjekka ut potensielle julegaver. Da vi kom hjem jogga jeg 35min, før det var hot tub-time. I dag har det vært lazy-Sunday. Feels great!
In conclusion:

- Folk her elsker alt hjemmelaga fordi det er så sjeldent

- Jeg har trent 5 ganger denne uka, og det føles fantastisk deilig

- Jeg reiser til Miami om 30 dager (!!!!!!)
Over til noe litt mer ukult. Jeg vet jo at jeg har vært syk 5-6 uker, men jeg kan ikke noe for at det føles ut som om at jeg bare har levd på en drøm så lenge jeg har vært her, og at noen plutselig har sprukket bobla mi med et stort skilt hvor det står "welcome to reality".

Realiteten er den at jeg sitter på lunsjbord jeg ikke føler meg hjemme. Realiteten er at folk her tar skolesport så særiøst at tracks om våren er det eneste jeg føler jeg joine. Realiteten er at du får poeng for alt du gjør av lekser, og at flervalgstester er det store. Realiteten er at jeg drukner i lekser, og faktisk har et hektisk liv på trass av at jeg ikke akkurat har for mange venner her enda.

Ok, mener ikke å klage, og ikke misforstå - jeg har det supert, men det er bare enkelte ting som kunne vært bedre.